Blanke ark

Når kveldene blir kortere og kaldere vet vi at sommeren snart er over og en ny sesong begynner. Vi kan legge bak oss en lang og deilig ferie fylt av spennende opplevelser med familie og gode venner, og for noen har denne sommeren kanskje snudd opp ned på hele livet. Nå som høsten banker på døren er det blant annet et nytt skoleår som står for tur. Det kan føles tungt for mange å komme i gang med lekser og lesing, men det er ingen ting som er så fint som en helt ny kladdebok med blanke ark.

Nytt år – nye muligheter. Det har dere kanskje hørt før? Men tenk litt over det. Snøen som falt i fjor vil aldri komme tilbake. Høsten ligger åpen, som en bok med blanke ark som du kan fylle med det innholdet som du ønsker at den skal ha. På konfirmasjonsundrvisningen i Filadelfia pratet jeg med tenåringene om “boken om deres liv”. For å illustrere limte jeg et bilde av meg selv på forsiden av en bok og forklarte at denne boken er fortellingen om mitt liv. Det er jeg som er hovedpersonen, og bipersonene er de menneskene jeg omgås, som påvirker meg og former meg. Hvordan vil du at boken om ditt liv skal se ut? Og når siste side er skrevet, hva vil du bli husket som? Dette var spørsmål jeg stile tenåringene og nå spør jeg deg de samme. Hvis du fikk starte med helt blanke ark, hva ville du skrevet ned?

Rettferdiggjort. “Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.” (Rom. 5,1 (1930)). Hva vil det si å være rettferdiggjort? Jeg tror at om man deler ordet i tre, så ser man at det Jesus gjorde for oss på korset var rett. Det var i følge Guds plan, Guds vilje og i dag er det beskrevet som historiens aller største kjærlighetserklæring. Det Jesus også gjorde er ferdig. Før han døde på korset visste Jesus at det han nå hadde gjort var fullbrakt, han hadde oppfylt Skriften hele 27 ganger den langfredagen, og det var også hans siste ord: “Det er fullbrakt” (Joh. 10,30). Siste ordet viser at gjort er gjort: “Gjennom sin død gjorde han opp med synden, én gang for alle.” (Rom 6,10). Hvis vi altså ser større på det enn en kladdebok, har Gud også gitt livet ditt blanke ark. Når som helst kan du be om tilgivelse for syndene dine og Jesus har allerede renset deg så du kan stå feilfri foran Gud: “I Kristus utvalgte han oss/ før verdens grunnvoll ble lagt/ til å stå for hans ansikt,/ hellige og uten feil.” (Ef. 1,4). Dette kan vi ikke gjøre oss fortjent til, det er gitt oss i gave av han som har skapt oss. “Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet” (Rom 3,24-25). Uansett hvordan forrige skoleår var og uansett hvilke feil du har gjort kan du derfor gå en lys høst i møte med strak rygg og hevet hode.

Størst blant dem er kjærligheten. Denne sommeren har vist oss hvor skjørt livet er. Alt for mange ungdommer har opplevd sin siste første skoledag. Tenk så heldig du er som får en ny sjanse til å vise hvem du er og hva du kan. “Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også erklært rettferdige, og dem som han har erklært rettferdige, har han også herliggjort.” (Rom 8,29-30). DU er kalt ved Jesu navn til å følge han, til å elske han og elske din neste som deg selv. Den siste måneden har vi sett hvor mye kjærlighet vi sammen kan gi hverandre, og Jesus viser oss det samme. Start med blanke ark om du vil. Benytt deg av de mulighetene du har, den friheten som er gitt deg og lev i Guds ubetingede kjærlighet.

Amen

Be a voice!

På mange måter handler denne bloggen om frihet – om å sette jenter fri fra de tingene som binder oss nede, som dårlig selvbilde og løgntanker, og som hindrer oss i å være de vi er skapt til å være; nemlig Guds fullkomne døtre. Frihet kan derimot se ganske forskjellig ut avhengig av hvor i verden du har vokst opp. Hvert år blir mer enn 1,2 millioner barn fanget i slaveri verden over, men de største og verste tilfellene finner vi i fattige land der nøden er stor og mulighetene få. Slaveri har mange ansikter, men i mine øyne er sex-slaveri den mest umenneskelige formen for slaveri. Unge jenter blir frarøvet uskylden deres på de mest grusomme måter, og en handling som var ment å vise den dypeste kjærlighet mellom to mennesker, har for evig satt seg som et arr på de uskyldige ofrene. Hvem skal reise seg opp når andre blir holdt nede? Hvem skal si i fra når andre ikke blir hørt?

Hvordan er det mulig? Menneskehandel er den nest største ulovlige industrien i verden (etter salg av narkotiske stoffer), og har en omsetning på om lag 200 milliarder kroner i året. Denne industrien er hovedårsaken til at så mange jenter blir solgt som sex-slaver til andre land, men også i sin egen by. De fattigste er de mest utsatte: Unge jenter blir fanget opp på gaten og lovet en jobb i fabrikk hvor de vil tjene penger som de kan sende hjem til familien sin, men de kan også velge det selv som eneste utvei fordi de ikke har noen utdannelse eller erfaring som vil gi dem en annen jobb. I tillegg vil en fattig mor kunne velge å selge en av døtrene sine til et bordell slik at de andre barna vil få mat den neste uken. Det er derfor mange ulike grunner til at dette skjer, men den store årsaken er som vi alle vet fattigdom og manglende kunnskap.

Hva kan vi gjøre for å stoppe dette? I juni reiser jeg to uker til Thailand og Kambodsja på en litt annerledes ferie. Jeg reiser med en organisasjon som heter Destiny Rescue, som jobber med å forhindre sex-slaveri og redde ut jenter som allerede er fanget i sex-markedet. Organisasjonen har baser i mange land i Asia og flere hjem, eller ’rescue homes’, der over 3000 jenter og gutter får den pleie og omsorg de behøver og fortjener. Der får de hjelp av profesjonelle psykologer til å bearbeide misbruket og når de blir eldre lærer de å strikke, sy eller klippe hår slik at de vil få muligheten til å skaffe seg en inntekt på en annen måte enn de gjorde før. Ambassadører fra organisasjonen går inn i landsbyer og sprer visshet om hvor mye grusomt som kan skje barna deres om de selger dem til fremmede ’arbeidsgivere’, og samtidig støtter de enkeltfamilier økonomisk slik at de ikke behøver å selge barna sine. Dette er måter de bidrar til å forhindre at flere barn blir solgt til sex-markedet, samtidig som de hver dag kjemper for å redde flere jenter ut av fangenskap. Denne organisasjonen er en blant mange som jobber for å få slutt på menneskehandel og slaveri, og de ser at det nytter!

Hva kan jeg gjøre? Det disse jentene trenger er noen til å stille opp for dem – være en stemme for de som ikke har det – og å fortelle andre hva som skjer ute i verden slik at flere kan være med å stoppe det. Det er også mange måter du kan være med å redde de som allerede er fanget og forhindre at det skjer med flere. På www.destinyrescue.org kan du lese om flere måter å samle inn penger på eller å gi fast til et prosjekt hver måned. Hvis du mener at det er umenneskelig at unge jenter ned i 5-årsalderen blir mishandlet seksuelt opptil 30 ganger om dagen, er det kun deg – vi – som står i veien for at det kan bli en slutt på dette. Hva vil du bruke din stemme og din ytringsfrihet til?

Ønsker du å gi penger til Destiny Rescue sitt arbeid? Sett inn på konto 9722.47.04708.

“Speak up for the people who have no voice,
for the rights of all the down-and-outers.
Speak out for justice!
Stand up for the poor and destitute!”
Proverbs 31:8-9 (The Message)

Til slutt en liten historie som kan være en god påminnelse til hvorfor det betyr noe å hjelpe andre:

A Single Starfish (By Loren Eiseley)

One day an old man was walking along the beach. It was low tide, and the sand was littered with thousands of stranded starfish that the water had carried in and then left behind. The man began walking very carefully so as not to step on any of the beautiful creatures. Since the animals still seemed to be alive, he considered picking some of them up and putting them back in the water, where they could resume their lives. The man knew the starfish would die if left on the beach’s dry sand but he reasoned that he could not possibly help them all, so he chose to do nothing and continued walking. Soon afterward, the man came upon a small child on the beach who was throwing one starfish after another back into the sea. The old man stopped and asked the child, “What are you doing?”. “I’m saving the starfish,” the child replied. “Why waste your time?… There are so many you can’t save them all so what does is matter?” argued the man. Without hesitation, the child picked up another starfish and tossed the starfish back into the water… “It matters to this one,” the child explained.

Høre Guds stemme

“Slik vil han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn” (5. mosebok 8,3). Når Bibelen snakker om Guds ord, snakker den ikke om seg selv. Ja, Bibelen er Guds ord som har blitt åpenbart til mennesker som har skrevet det ned og samlet det til én bok, men når det står at mennesker lever av hvert ord som kommer ut av Guds munn, så er det Guds stemme de mener – en stemme DU kan høre. Derfor må du ikke bare lese Bibelen for å få tak i Guds ord, du må også lytte etter Hans stemme.

Å høre Guds stemme er ikke bare for noen, det er for alle som tror på Gud og har gjort Jesus til Herre i sitt liv. Og jeg tror at for å leve som kristen i dag er vi avhengige av å høre fra vår Far, han som har skapt oss og vet hva vi trenger. Vi er med andre ord ment til å høre Guds stemme. Han vil også snakke personlig til deg. Derfor finnes det ikke én fasit på hvordan man hører Guds stemme – det er en relasjon mellom deg og Gud som ingen har maken. Ingen kan derfor høre Gud for deg, men Gud kan bruke andre mennesker til å bekrefte noe du har bedt om.

Guds ord gir oss liv, og derfor trenger vi å høre fra Gud hver dag. «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen» (Joh.. 5,19). Jesus gjorde bare det hans far gjorde, og hvordan vet han hva Gud gjorde? Jo, han snakket med Gud – hver eneste dag! “Da han hadde gjort dette, gikk han opp i fjellet så han kunne være for seg selv og be.” (Matt 14,23). Jesus snakket med Gud når han ba, og Gud fortale han hva han skulle gjøre. Og alt det hans far ba han om – det gjorde han. Selv det han ikke ville: “Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil” (Matt 26, 39). Jesus stolte på Gud, han visste hvem han var og at det var Gud som hadde sendt han til jorden for å frelse menneskene.

Hvordan kan vi vite at det er Guds stemme vi hører og ikke vår egen? Gud er kjærlighet står det i 1. Johannes 4,16. Alt som kommer fra Gud er godt, det leser vi i 1. mosebok. Derfor kan vi vite at det vi hører som er fylt med kjærlighet og godhet er fra Gud. Som jeg har sagt tidligere er Jesus ofte omtalt som den gode hyrde (Joh. 10,11 og 25-30). Akkurat som en god hyrde taler til sauene sine, de kjenner igjen stemmen hans og følger han, jo slik vil vi kunne høre Guds stemme og følge han. Men poenget her er at vi må lære oss å kjenne igjen stemme hans. Det gjør vi ved å lese i Bibele – hvem er Gud og hva sier han om meg? – og ved å lytte og øve oss på å høre stemmen hans. Hvordan kan vi gjøre det? Vi må tørre å la Han lede oss, dvs. at vi må gå på de tingene vi tror Han ber oss om å gjøre eller tro på det han sier til oss:

For noen uker siden satt jeg på sengen min og ba til Gud om å høre hans stemme. Jeg visste ikke hva jeg skulle vente å høre, så etter en stund ble jeg utålmodig og begynte å lese en dagbok jeg skrev i mens jeg var på DTS i Australia. Da falt det ut noen sider bakerst i boken der jeg hadde skrevet om det hjertet mitt brant for akkurat da, og det var å jobbe med en organisasjon som heter Destiny Rescue, som redder jenter ut av sex-slaveri i flere land i Asia. Jeg visste mens jeg leste dette at denne organisasjonen hadde planlagt en misjonstur til Thailand og Kambodsja i sommer, og da jeg leste ordene; “Gud, hvis denne brannen jeg har for dette er fra deg og du vil at jeg skal gjøre noe med det, så minn meg på disse ordene så jeg ikke glemmer det.”, skjønte jeg at jeg nettopp hadde hørt Guds stemme. Samme kveld søkte jeg på misjonsturen – jeg gikk på det jeg trodde Gud ville jeg skulle gjøre – og nå er det bare to uker til jeg reiser!

Hvordan kan du høre Guds stemme? Du må tillate Gud å snakke til deg, det vil si at du må gi han en mulighet. Du må rett og slett være stille: “Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren”(Klag 3,26). Hvordan kan du forvente et svar på noe om det hele tiden er du som snakker og du ikke gir den andre en sjans til å svare? Tenk deg hvordan det hadde sett ut om vi stilte en person så mange spørsmål etterhverandre at vedkommende ikke ville få noen tid til å svare. Jeg tror vi er sånn noen ganger når vi ber til Gud. Vi snakker i ett sett nesten som om vi ikke forventet at det skulle komme noe svar, og så sier vi amen og da er vi på en måte ferdig og kan si at det var en fin bønnestund. Da har jeg bare en ting å si til deg: Det er så mye mer! Gud er ikke en vegg vi snakker til eller en klagemur vi dytter lapper i sprekkene på.“Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.” (1. Kor. 1,9). Gud har skapt deg til en relasjon med han, han vil høre hva du har og si og han vil også fortelle deg hvor verdifull og vakker du er. Han vil fortelle deg hva livet ditt kan by på og hvilke muligheter du har til å bety noe for andre. Guds plan over livet ditt er ikke det store mysteriet – den store “gåten” vi ikke får løst før helt til slutt. Hver dag er en vandring på Guds vei for deg. Tørr du å stoppe opp litt og lytte etter veiledning og råd fra Gud så vil veien bli utrolig mye mer spennende!

En dag jeg gikk ute alene på kvelden så jeg verdens vakreste solnedgang. Den var helt fantastisk, og mens jeg ble stående i beundring var det akkurat som om Gud visket til meg: “Denne solnedgangen har jeg skapt, men jeg har også skapt deg – og du er enda vakrere enn denne solnedgangen.” Med en tåre i øyekroken skjønte jeg at dette var Guds stemme som jeg hadde hørt igjen, men denne gangen på en helt annen måte.

“Nå vil jeg stå på vakt,
stille meg på min post og speide
for å se hva han vil tale til meg,
hva han vil svare på min klage.” (Habakkuk 2,1-2)

Fra herlighet til herlighet

Fredag fikk jeg med meg en fantastisk Ungfila Celebration-kveld hvor fire stykker døpte seg. En av dem var Donna-Linn og etter dåpen delte hun det sterke vitnesbyrdet sitt. Hun har virkelig gått en lang reise med Gud; helt fra hun var liten og til i dag har det vært en lang prosess, og som hun sa, beveger vi oss fra herlighet til herlighet når vi går sammen med Gud. Men det er ikke alltid vi føler at det denne prosessen går fremover. Da er det kanskje på tide og ta et valg…

Akkurat nå føler jeg det litt sånn, at tiden står stille, at det ikke går hverken framover eller bakover med Gud. Og det trenger absolutt ikke være en negativ ting, men jeg vet hvorfor jeg er der. Foran meg nå ligger det en rekke beslutninger som må tas, og i det veikrysset jeg nå befinner meg i, har jeg stått parkert ganske lenge. Jeg vet at om jeg ønsker at noe skal skje, så må jeg ta et valg og gå en retning. Nå som dette året begynner å nærme seg slutten, kan det føles litt som om et kapittel er over og et nytt skal åpnes – en ny herlighet! Men jeg venter… Hva venter jeg på? Jeg venter på å høre Guds stemme. Jeg venter på å høre fra Gud hva Han vil at jeg skal gjøre med livet mitt.

Mange ganger i livet må vi velge retning, enten det er å fortsette den veien man går eller om det er å begynne på noe helt nytt. Vanskelige valg kan kreve både tid og energi, og grunnen til at vi ofte bruker lang tid på å bestemme oss, er fordi vi har lært oss at våre valg får konsekvenser for livet vårt. Jeg er redd for å velge feil… Derfor venter jeg. I en preken jeg hørte en gang ble Gud beskrevet som en GPS, et apparat som forteller oss veien vi skal kjøre for å komme fram, og om vi kjører feil så ber maskinen oss om å snu eller så finner den en alternativ rute til oss. Jeg tror Gud er vår GPS: Han har en plan for livet vårt, Han vet hvor vi burde kjøre, hvilken retning vi burde velge. Men om vi skull velge feil, om vi går oss vill, vil Han ikke etterlate oss der. Han finner alltid en vei for oss til å komme tilbake til Han og den riktige veien.

Hvis du og jeg er bilen i det bilde jeg nå beskrev, så kan du også tenke deg at det er lettere å styre en bil som beveger seg, enn en bil som står stille, som har feilparkert i en sidegate og nekter å flytte på seg før noen tauer den bort. Gud vil lede deg, men du må begynne å kjøre. Som jeg sa, venter jeg på Gud, på å høre hans stemme. Jeg tror at Han som har skapt meg vet hva som er best for meg, og derfor vil jeg spørre Han om hvilken retning jeg skal gå. Men hvis jeg vil høre Guds stemme må jeg gjøre to ting: Jeg må lære meg å kjenne Hans stemme (lese Bibelen) og jeg må sette av tid til å lytte (være stille med Gud). Under en hektisk eksamensperiode kan begge deler være ganske utfordrende. Jeg har derfor fått en venn til å holde meg ansvarlig, og han sender derfor en melding hver dag og spørr når jeg har ‘stilletid’ den dagen. Da blir jeg minnet på at jeg må sette av tid, og så planlegger jeg hverdagen min ut i fra det. Kanskje det kan være et tips til deg som ønsker å bli ledet mer av Gud?

Ida skrev så bra om Guds løfter på bloggen sin (http://aworshippingheart.blogspot.com/2011/05/guds-lfterhvor-lenge-ma-jeg-vente.html). Gud har lovet oss mange ting, blant annet har han lovet å være sammen med oss: “Herren vil selv gå foran deg. Han vil være med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet.” (5.mosebok 31,8). Som Ida skriver handler det ikke om løftene, men om hvem Gud er. Gud er vår Far (1. Kor 1,13), han er Kjærlighet (1. Joh. 4,8) og han er Evig (Salme 146,10). For Gud er ingen ting umulig (Jer 32,7), og jeg kan få til alt fordi Han gjør meg sterk (Fil. 4,13). Dette er Gud og dette har han lovet oss, så jeg har ingen grunn til å være redd.

En ting er viktig å få sagt: Gud har skapt deg med fri vilje, det er ditt valg og du kan selv velge hvor du vil gå. Men jeg tror Gud ønsker å lede oss og hjelpe oss til å ta gode beslutninger. Hvis du står foran et valg og lurer på hvilken vei du skal gå, våg å spørr Gud for Han vil gi deg et svar, bare vær tålmodig, og lytt med forventning.

“Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.” (2. Kor. 3,18)

Hva fyller du deg med?

Medier er en stor del av våre dagligdagse gjøremål: Vi lytter til radioen når vi våkner, logger på Facebook via iPhonen på vei til skolen, hører på iPod på t-banen, sjekker nettaviser og andre medier for å få med oss de siste nyhetene, og om kvelden ser vi på TV-serier eller kveldsfilmen. Alt dette preger hverdagen vår og vi lar oss påvirke i større eller mindre grad av det vi lytter til. Er du egentlig bevisst på hva du fyller deg med hver dag?

Like mye som vi blir påvirket av de menneskene vi omgås, blir vi påvirket av det vi ser og hører på i mediene. Dette kan selvfølgelig være både positivt og negativt. Å følge med på nyhetene, høre på god musikk og holde kontakten med venner via sosiale medier er gode sider ved mediene. Det jeg derimot vil formidle her, er de negative sidene, de vi kanskje er minst klar over. Mye av det vi blir forsynt med i mediene er ikke alltid bra for oss, det får negativ effekt for livene våre og det gjør at vi fyller oss med alt annet enn sannhet om hvem vi er som mennesker. Ja, vi er alle forskjellige og blir derfor påvirket i ulik grad, så her tror jeg det er viktig at du lytter til ditt eget hjerte mens du leser videre og spør deg selv: er dette noe som har negativ effekt i livet mitt?

I mitt eget følelsesmessige liv, har jeg selv fått erfare hvordan ulike medier påvirker både humør og glede over livet. Da jeg var langt nede var det lett å rømme til såpeserier og andre romantiske klisjéfilmer. Det var ikke særlig motiverende å se på filmer der den slanke drømmejenta fikk den digge drømmegutten, mens jeg hadde kjærlighetssorg og fylte tomrommet med så mye sjokolade som mulig. Er det håp for Ashton Kuther og Cameron Diaz, så er det vel håp for meg å?, kunne jeg jo valgt å tenke, men det er sjelden jeg føler meg som Cameron Diaz og ikke så ofte man støter på en ledig Ashton Kutcher på markedet heller. Nei, jeg sank bare fra langt nede til enda lenger ned, og jeg fylte meg med mer tull enn jeg i utgangspunktet hadde plass til. I tillegg satt jeg der med potetgullposen og lurte på hvorfor ting ikke ble bedre? Da jeg ble fanget i utallige såpeserie-maraton merket jeg hvordan hverdagen svingte i takt med hovedpersonenes konfliktfylte liv. Hvis det endte godt med Merissa og Summer (The O.C.) i den siste episoden jeg så før jeg gikk på jobb, så var dagen grei, men om det endte dårlig så var det ikke uvanelig at min dag også var ganske kjip. Jeg levde meg sånn inn i deres dramatiske tilværelse, for å unnslippe mine egne problemer, at jeg var mer opptatt av hvordan det gikk med dem enn å ta tak i mitt eget liv. Dette kan kanskje virke som litt satt på spissen, men i noen perioder var det faktisk så ille.

Kanskje er det ikke såpeserier du bruker mest tid på, men jeg tror kvinner generelt er flinke til å unne seg noe “godt” når de er sårbare og trengende.  Dypt i hjertet lengter vi etter noe mer, derfor søker vi nytelser og fristelser ”fordi vi fortjener det” eller fordi vi ”må ha det, bare må ha det”. Vi kjøper oss noe fint når vi ikke blir satt pris på, eller vi tillatter oss litt ekstra godt i hverdagen når vi føler oss ensomme. I ”Kvinnens Skjønnhet” (boken er omtalt i januar-arkivet), står det at ”we move into a fantasy world to find som water for our thirsty hearts”. Dvs at vi søker etter noe å fylle oss med fordi det eksister et tomrom i hjertene våre.  Såpeserier, baksnakking, kvinnemagasiner etc. er et forsøk på å stille en indre hunger etter noe å fylle oss med, noe som i det minste kan erstatte det en liten stund, men ikke virkelig gjøre oss mette. De kan kalles for hjertes kjærlighetsaffærer, fordi vi gir hjertet vårt til de tingene i stedet for å gi det til Gud. Hvor går du med lengslene dine i stedet for å gå til Gud med dem?

Det er klart at det føles godt å sette på en film, en serie, hører på Taylor Swift og gråte litt, sjekke Facebook og se om han har blitt venner med noen nye jenter, men lengslene eller sorgen er der likevel, og det forsterker bare behovet for det også, og så blir vi attpåtil avhengig. Jeg vil heller at du er avhengig av The O.C. enn alkohol og rusmidler, for det vil ødelegge livet ditt, men likevel utsetter du bare problemet ved å drukne deg i medienes verden. Men som sagt har mediene også en positiv side: Du kan høre på musikk som gjør deg glad. Det er ingenting som gir meg mer hvile enn å sette på lovsangslisten på Spotify og gi alle tanker og bekymringer til Gud. Jeg holder kontakt med mange venner fra DTS i Australia via Facebook. Det er mennesker som bruker hver dag til å søke og ære Gud, og det er fantastisk å få meldinger med oppmuntrende ord og velsignelser fra dem, som fyller meg med sannhet. Likevel har jeg nå i tre uker fastet fra Facebook, og tvunget meg selv til å ikke være avhengig av det lenger, og jeg skal si deg at det funker! Det er helt fantastisk.

Vi må begynne med å innrømme at hjertene våre verker, at vi lengter etter noe mer, noe til å fylle tomrommet. Det er nettopp vårt umettelige behov for mer som drar oss nærmere Gud (Kvinnens Skjønnhet). En av de vakreste fortellingene i Bibelen er når Jesus møter den samaritanske kvinnen ved brønnen, hun som ingen jøde vil snakke med og som alle i landsbyen vet at har hatt sex med flere menn. Også Jesus vet dette, men han er ikke redd for å snakke med henne om det. Hun har søkt kjærlighet og omsorg hos mange menn, men hun har likevel ikke funnet den kjærligheten hun søker. Jesus sier til henne : «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Da svarer hun: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst igjen, og slipper å gå hit og hente opp vann.»(Joh. kap.4). Her ber hun Jesus om å gi henne det som vil fylle den lengselen hun har i hjertet sitt slik at hun aldri mer trenger å søke noe annet som aldri heller vil fylle henne helt. Vi trenger bare én kilde – vi trenger Jesus. Jeg trenger Jesus!

Nå har jeg lyst at du skal tenke på hvilken kilde du går til – hvilke medier bruker du mye tid på og hvordan påvirker de deg? Kanskje du må ta et valg og bestemme deg for hvor mye tid du skal bruke på hver av dem, eller noe helt annet som du bruker mye tid på. Gud ønsker å være mest mulig sammen med deg, og husk at han lengter etter deg mer enn du kan lengte etter han. Å bruke tid med Gud er absolutt det beste du kan bruke tiden din på. Det er da jeg finner mest styrke, mest kjærlighet, mest tilgivelse og nåde, og ikke minst livsglede! Gud vil gi deg det du trenger og han vil fylle deg med sannhet og kjærlighet. Lytt til denne sangen:

Guds tempel

Kroppen min er jeg skapt med. Jeg kan ikke velge hvordan den skal se ut. Jeg har to bein og to armer som fungerer, og et hode som kan tenke, se og høre. Det er ikke alle som er så heldige, men likevel er det alt for mange jenter (og gutter) som ikke er fornøyd med kroppen sin.

Fredag var jeg på Ungfila Celebration der en jente fra bibelskolen delte sitt vitnesbyrd om hvordan Gud hadde satt henne fri synd og dårlig selvbilde.  Som yngre opplevde hun å bli mobbet for kroppen sin. Det satte dype spor, og da søsteren slanket seg og fikk komplimenter for det, raknet det for henne. Hun var så misfornøyd med den kroppen hun hadde at hun kastet opp maten sin. Da hun endelig fortalte det til moren, fikk hun trøst og forståelse, men først og fremst sa moren noe til henne som jeg ikke kommer til å glemme: Hvordan kan du være misfornøyd med noe som Gud har skapt? Det var et utfordrende spørsmål…

Alt for mange jenter er misfornøyd med kroppen sin. Hvorfor er vi så opptatt av kroppen vår? Jeg har skrevet litt om skjønnhet (se februar arkiv), der jeg sier at kvinnen er et bilde på Guds skjønnhet. Dessverre er vi så opptatt av hvordan vi ser ut – kroppen vår og utseende vårt – at vi glemmer at skjønnhet kommer fra hjertet vårt, altså hvem vi er, ikke hvordan vi ser ut.  Likevel er det kroppen som i stor grad styrer selvbildet vårt. Vi sammenligner oss med hvordan andre ser ut, og når noen kommenterer kroppen vår tar vi det til oss – både det positive og aller mest det negative. Kroppen min er jeg født inn i, den er en del av meg og jeg kan ikke velge hvilken kropp jeg vil ha. Vi kan forsøke å endre på kroppen vår. I dag finnes det utallige måter å forandre utseende og størrelse på, og hvor enn vi snur oss dukker det opp nye metoder og nye tilbud om hvordan du kan få den ”perfekte” kroppen.  Men selv de som gjør det på en kirurgisk måte ser ikke ut til å være helt fornøyd etter operasjon heller. Hvorfor skal vi endre på det vi er så velsignet med? Hvorfor kan vi ikke være fornøyd med det Gud har skapt?

Vet du at du er skapt av Gud? (Les mer om Eva i arkivene). Du er hans øyensten, du er kronen på verket. Gud skapte hele verden og han så at alt var godt – spesielt da han skapte DEG! Du er helt unik, og det er så utrolig å tenke på hvordan et menneske er satt sammen og hvor kompliserte vi er. Men alt ved oss er planlagt og skapt av Gud. Som Guds barn er vi skapt med en kropp, men også en sjel og en ånd (1. Tess. 5,23). KFUM har forklart disse tre på følgende måte: Ånd er det som gjør at vi kan tro på Gud, sjel er våre tanker og følelser, det som gjør oss til mennesker, og legeme eller kropp er det vi kan ta på eller føle (f eks blod, pust). Disse kan plasseres som sidene i en trekant og trekanten minner oss om at disse hører sammen som en enhet. Kroppen er derfor en like viktig del av oss som det ånden og sjelen vår er.

”Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? (…) Bruk da kroppen til Guds ære! ”(1. Kor 6,19-20).

Her snakker Paulus egentlig om at kroppen ikke skal brukes til hor. Det er ikke det problemet jeg ville ta for meg her, men det han sier beskriver likevel hvor viktig kroppen vår er for Gud: Vår kropp er et tempel for Gud og Den Hellige Ånd. Hvordan kan vi da ære Gud med kroppen vår? Kanskje vi må starte med å være glad i den? Jeg tror det, selv om det ikke alltid er like lett.  For ikke så lenge siden fikk jeg et spørsmål av en jente på 14 år: Hvordan kan jeg elske min neste som meg selv når jeg ikke engang er glad i meg selv? Det knuste hjertet mitt, men jeg skjønte at det vi jenter må lære er å være glad i oss selv og sette pris på det Gud har skapt. Jeg tror at roten til spiseforstyrrelser er at vi ikke er glad i oss selv, i kroppen vår, så for å fri oss fra dårlig selvbilde og negative tanker om kroppen vår, må vi lære å elske den vi er. Hvordan gjør vi dette i praksis? Det som er så fantastisk er at vi har en pappa i himmelen som elsker oss over alt på jord. Han gav sin sønn for vår skyld, og Jesus døde for våre synder og i han har vi fått et nytt liv – en “ny kropp”. Dette må vi takke Gud for: ”Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.  Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.” (Rom  12,1-2). Ikke snu deg etter denne verdens tanker om kroppen din, men la Gud forvandle tankene dine om deg selv. Han ønsker å sette deg fri fra alle negative tanker. Ikke bare litt fri – men HELT FRI! Vil du gi han en sjanse?

”Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv.” (Gal. 5,13-14)

Denne filmen har du kanskje sett før, men den er et fint bilde på hvor høyt Gud elsker deg og hva han har gjort for å sette deg fri (klikk to ganger).

Det gode og det onde

Hva tenker du hvis jeg sier at du er midt i en åndskamp? Det foregår nemlig en kamp som vi ikke ser, men som i aller høyeste grad virker inn på våre liv. Men det kan være vanskelig med dette som vi ikke ser: Hvem sloss? Hva sloss de om? Hvordan kjemper de – har de våpen og rustning? Hvem er det gode og hvem er det onde?

Før jeg forsøker å svarer på disse spørsmålene må vi være enige om at det både eksisterer noe godt og noe ondt. Bibelen forteller om en god, allmektig Gud, men i tillegg hører vi om en fiende ved navn Satan (Satan betyr motstander). Gud har skapt alt, men har han dermed skapt Satan? I begynnelsen var det bare det gode: Gud skapte verden og så at alt var godt. Men det skjedde at en av Guds engler, han som kalles morgenstjerne og som var så vakker at det var vondt å se på han, han ønsket å bli like mektig som Gud, ja til og med enda mektigere (Les Esekiel 28 og Jesaja 14,12). Da var det at Gud, som med Adam og Eva, kastet Satan ut av Edens hage. Forvist til dødsriket hater han Gud mer enn vi kan forstå. Det er dermed Satans plan og ta fra Gud det som han elsker aller høyest, det som var hans krone på verket – DEG.

Satan er en person som ikke ønsker at vi skal vite om han. Det er det optimale for han at du sier at han ikke finnes. Og derfor forkler han seg slik at vi ikke skal kjenne igjen at det er han. Han sniker seg inn på de områdene hvor vi er svakest, han vet hva dine svakheter er, og der sår han tvil. Han sier som slangen; ”Har Gud egentlig sagt…?”, eller kanskje han til og med bare sier ”Er det så farlige da? De andre gjør det jo?”. Satan kalles også for forføreren, fristeren eller bedrageren. Han får ting til å se svært lokkende ut, på kort sikt, men på langs sikt vet han at det kommer til å ødelegge deg. Gud sier at det ikke er godt for deg fordi han vet hvor synden vil lede deg. Men kanskje er vi ikke alltid klar over nettopp konsekvensene av det vi gjør, og når et forlokkende tilbud dukker opp, tar vi en sjanse uten å spørre Gud om dette er lurt eller ikke. Men Gud tilgir jo all synd, så hvorfor kan vi ikke bare fortsette å synde? Paulus skriver:

Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?  Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. (…) Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle gjøres til intet, og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. For den som er død, er befridd fra synden. Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham. For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus (Rom. 6,1-11).

Når Paulus skriver at den som er død er fri fra synden, snakker han ikke om en den død vi alle skal gjennom når livet her på jorden er over. Han snakker om at det livet vi levde i synden begraves og vi reises opp med nytt liv i Jesus Kristus. Det foregår en åndskamp som vi ikke kan se, en kamp mellom det onde og det gode, mellom Gud og Satan, og det de sloss om er deg  – om hjertet ditt. Men Gud har allerede vunnet kampen, den vant han da Jesus stod opp fra de døde og tilga deg alle dine synder. Satan var nemlig ikke den eneste som hadde en plan. Synden er Satans våpen, Guds våpen er kjærlighet og nåde.

Hvordan kan jeg stå  i mot det onde? Gud har satt oss fri fra synden. Vi er Guds barn og han er alltid vår Far. Uansett hva vi gjør vil han aldri slutte å være pappaen vår, og vi vil aldri kunne bli litt mindre døtre av Gud. Hvordan kan vi så forsvare oss mot denne snikende Satan. For han er der, og selv om Gud har satt oss fri fra synden og Jesus vunnet over døden, er det hjertet ditt som er i fare. Det er det han er ute etter. Derfor må du beskytte hjertet ditt mot de tingene som ødelegger det. ”Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer”, står det i Ordspråkene (4,23). Men dette er ikke en kamp mot mennesker men mot makter og åndskrefter. Det er ikke mennesker vi må forsvare oss mot, det er løgnene og fristelsene. Derfor har Gud gitt oss en rustning:

”Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige” (Ef. 6,13-18)

Åndskamp er en realitet, men vi kan stå i mot den, vi kan forsvare oss og angripe ved å be, gjøre det som er godt og leve i lyset!

Denne sangen er helt fantastisk – La Gud snakke til hjertet ditt:

Hvordan bli fylt og ledet av DHÅ?

Nå har du forhåpentligvis lært litt mer om hvem Den Hellige Ånd er og hva den gjør, og det er dermed på tide at vi tar neste steget og spør hvordan kan jeg bli fylt av Ånden? Jeg tror det kan se veldig forskjellig ut, men det er kun én måte å bli fylt på…

Det jeg skriver om Den Hellige Ånd er ikke noe jeg har funnet på selv. Det står i Bibelen – svart på hvitt! I tillegg har jeg fått disse poengene fra Alpha-kurset som jeg deltar på hver onsdag, og som jeg var på tur med i helgen. Alpha-kurset har virkelig gitt meg mye bra undervisning, gode samtaler og nye, trygge relasjoner. Jeg vil dermed rette en stor takk til lederne for kurset og alle på gruppen min. Jeg kan bare si at Alpha er noe alle  burde få med seg, enten du er litt eller veldig nysgjerrig på kristen tro. Men nok om det, jeg fikk lære og erfare forrige lørdag hvordan jeg kan bli fylt med DHÅ. Og som jeg sa tror jeg det kan se forskjellig ut for alle. Din relasjon med Gud og din opplevelse av DHÅ er helt unik. Det er én av tingene jeg vil forsikre meg om at du forstår før jeg går videre. En annen ting er at du kan bli fylt med DHÅ på dine premisser. Gud vil aldri tvinge seg på deg og din kjærlighet for han er frivillig. Paulus sier at Jesus har utvalgt oss, og merket oss meg seglet: Den Hellige Ånd som var lovet oss (Ef. kap.1) DHÅ er gitt oss, det er ikke noe du må streve etter å få tak i, men du må velge å ta i mot den – la Ånden fylle deg.

Jeg fikk tre punkter på kurs som jeg vil dele med deg og som jeg vil at du skal følge om du ønsker å bli fylt av DHÅ: Det første punktet er overgivelse. Jeg synes det kan være vanskelig å overgi meg helt til Gud. Gud vil nemlig ikke bare ha deler av deg, av livet ditt. Han vil ha hele deg – hele hjertet ditt! Hvordan gjør man det da? Jeg tenker at overgivelse handler om å gi fra seg kontrollen. Jeg vet med meg selv at jeg er utrolig glad i å kunne bestemme hva jeg skal gjøre, hvordan og når jeg skal gjøre det. Jeg sliter med å gi fra meg kontrollen – la noen andre styre skuta, og som unger flest skal jeg helst klare selv! Men samtidig tror jeg at Gud, han som har skapt meg og har telt alle hårstråene på mitt hode, han kjenner meg og vet hva som er best for meg. Derfor er jeg villig (noen ganger, ikke alltid) til å la han styre livet mitt og overgi kontrollen til han. En god bønn her kan være: ”Gud jeg gir mitt liv til deg, jeg vil at du skal arbeide gjennom meg. Hjelp meg å overgi det som har kontroll i mitt liv (du vet hva det er; penger, tid, deg selv, venner, familie etc.) til deg”. Neste stikkord er nettopp bønn. Når vi har stilt oss framfor Gud og sagt at han får lov til å røre ved livene våre – ta kontrollen – så må vi be DHÅ om å komme og fylle oss. Finn et stille sted du kan være alene, spill gjerne litt rolig lav musikk, be med forventing og vent. Legg til side alle forestillinger du har om hvordan det skal se ut, akkurat det er ikke så viktig og det vil ikke oppleves på samme måte som det du kanskje har sett eller hørt at har skjedd med andre. Det siste punktet er å handle på det du opplever. Tørr å føle, våg å kjenne etter og vær frimodig på å takke Gud for det han gir deg. Men dette er en vandring. Det å bli fylt, og kanskje mest på det å bli ledet av Den Hellige Ånd, er en reise, og du må våge å ta ett skritt om gangen. Vi lærer så lenge vi lever, og det å bli fylt og ledet av DHÅ handler om å utforske, prøve, lytte, gjøre og forsøke igjen.

Det handler altså først om å stille seg til disposisjon for Gud, vise at du ønsker at han skal være Herre i ditt liv, og deretter be DHÅ om å komme og fylle deg. Til slutt må du handle på det du får fra Gud. Jeg tror at å bli fylt av DHÅ handler like mye om å leve med DHÅ, og la Ånden lede deg i din hverdag. Gud leder oss både gjennom Jesus og gjennom Den Hellige Ånd: Som sagt tidligere er DHÅ en talsmann, og Jesus blir kalt blant annet for rådgiver. Et godt bilde på hvordan Jesus leder oss er å se på han som den gode hyrde: Som en gjeter eller hyrde leder sauene sine, leder også Jesus oss. Sauene kjenner igjen stemmen til gjeteren og følger han hvor han går. Han viser også omsorg for sauene sine, og om én eneste en av dem blir borte, forlater han alle de andre for å finne tilbake til denne ene lille sauen. Slik er Jesus også, men for å følge han må vi kjenne stemmen hans. Vi må be om at Jesus skal tale til oss gjennom Den Hellige Ånd, og derfor må vi være fylt av Ånden. I Apostlenes gjerninger kan du lese om mange av Jesu etterfølgere som ble fylt av DHÅ. Stefanus var en av dem, og rett før han blir steinet til døde, blir han fylt av Den Hellige Ånd og når han retter blikket mot himmelen ser han Guds herlighet og Jesus stå ved hans høyre hånd (Apg. 7,55).

Jesus viser seg for disiplene
Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd.» (Joh. 20,19-22)

Amen!

Hva gjør Den Hellige Ånd?

Jeg håper du har blitt litt klokere på hvem Den Hellige Ånd er (hvis ikke les under). Det var en oppdagelse for meg at DHÅ er en person med personlige egenskaper  som jeg kan kjenne igjen. Det gjør at det er lettere å forholde seg til Ånden, enn om man bare ser på den som en vind eller en kraft. Før jeg forteller hvordan du kan bli fylt av Den Hellige Ånd, vil jeg forklare litt nærmere hva den gjør:

En viktig ting som Ånden gjør er at den skaper nytt liv: For det første blir du født på ny når du tar i mot Jesus som Herre i ditt liv. ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde” (1. Peter 1,3). Jesus sier også vi må bli født av vann og av Ånd for å komme inn i Guds rike. Alle er født av vann, men ingen er født Kristne – derfor må vi bli født på ny i Ånden. For det andre får vi en ny familie: ”Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn” (Rom 8,12). Vi er født inn i en ny familie der alle som er Guds barn er våre søstre og brødre, og Ånden skaper enighet mellom oss. Vi har nemlig alle den samme Ånden i oss – tenk på det! For det tredje får vi et nytt rulleblad, og det er helt fantastisk! ”For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.” (Rom 8,1-2). Gud har gjennom Jesus tilgitt våre synder. Vi får blanke ark, en ny sjanse – et nytt liv! Vi får dermed, for det fjerde, en helt ny status eller identitet. Vi er Guds barn, du er Guds datter, ikke bare Evas datter, og gjennom fellesskap med Jesus opplever vi å bli mer lik den vi er skapt til å være – sannheten om hvem du er: ”Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten” (Joh. 16,13). For det femte og siste får vi dermed et helt nytt fokus for våre liv, og vi er i et forhold, en relasjon, med Jesus og med Gud, som vokser for hvert skritt vi tar. Den Hellige Ånd gjør oss mer avhengige av Jesus; ikke avhengige som noe negativt, men som noe positivt. Jeg trenger Jesus i livet mitt! I tillegg hjelper Ånden oss å be: ”På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord” (Rom 8,26). Og med DHÅ vil du få en ny glede over Bibelen – Guds ord. Ånden vil hjelpe deg til å forstå det du leser, tro på det du leser og leve i og ut det du leser.

Ånden skaper nytt liv og den er et redskap i våre liv. Ikke bare det, men jeg har opplevd at Ånden forvandler liv: Ånden bruker nemlig Jesus som modell og forbilde for våre liv. Ånden leder oss til å leve slik som Jesus gjorde. Det kan være vanskelig til tider – å prøve å leve som Jesus – han som levde helt uten synd. Men også Jesus var fylt av Den Hellige Ånd. Han var avhengig av Gud, og av kraft og styrke som Ånden gav han, og som vi også kan bli fylt av fordi Jesus ofret sitt liv for at vi skulle få Den Hellige Ånd og det som Ånden gjør for oss. Ånden gir oss også et nytt sinn og et nytt hjerte. ”Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere.” (Esekiel 36,26), og fra et nytt og helt hjertet vil din skjønnhet stråle på utsiden. Gud forvandler oss ikke først på utsiden, men på innsiden.

Til sist vil jeg si at Ånden utruster våre liv: Den utruster oss med gaver som Bibelen kaller for nådegaver (1. Kor 12). Disse gavene er ikke belønninger, men alle får en eller flere av disse gavene om vi ber om det i Jesu navn. Gud har også gitt oss disse gavene fordi han ønsker at vi skal bruke dem til det han ber oss om: ”Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.” (Apg. 1,8). Med kraft fra Den Hellige Ånd kan vi gå sterke og frimodige ut å dele med venner og familie det Jesus har gjort i livene våre. Alle som har tatt i mot Jesus har fått denne Ånden, men vi trenger stadig å bli fylt av den – på nytt og på nytt. Det skal jeg skrive mer om neste gang, men her skal du få med deg en bønn fra meg til deg, den samme bønnen som Paulus ba for Efeserne:

”Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la DEG få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så DU lærer Gud å kjenne. Må han gi DEG lys til hjertets øyne, så DU får innsikt i det håp han har kalt DEG til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige, og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror” (Ef. 1,17-19)

 

Hvem er Den Hellige Ånd?

Jeg skrev for noen uker siden at jeg kjente på en lengsel, og en tomhet. Det var noe som manglet i livet mitt, og det var akkurat som om jeg trengte noe eller noen som kunne fylle meg opp igjen. Denne helgen skjønte jeg hva det var som manglet…

Den Hellige Ånd kan være et vanskelig tema, og  kanskje derfor noe vi ikke snakker nok om. I helgen var jeg på tur med Alpha-kurset (se www.aplha.filadelfia.no) til Langesund bad. Tema for helgen var nemlig Den Hellige Ånd – hva gjør den? og hvordan bli fylt av den? –  det var fantastisk god undervisning, og mange fikk også erfare Den Hellige Ånd, kanskje for aller første gang. Jeg lærte masse nytt, og det har jeg lyst til å dele med dere, men først vil jeg dele litt av det vi lærte på Alpha på onsdagen – Hvem er Den Hellige Ånd?

Noe jeg ikke har tenkt så mye på er at Den Hellige Ånd (DHÅ) er en person. Det vil si at den har personlige egenskaper som vi kjenner igjen: Ånden tenker og tar beslutninger (Apg 51,28). DHÅ taler (Apg 1,16), det står at han kan bli bedrøvet (Ef 4,30 ), og det står også at DHÅ leder oss (Rom 8,14). Den Hellige Ånd har også mange navn som er verdt å merke seg. For det første er DHÅ en talsmann. Jesus sier til disiplene sine: ”Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd” (Joh 14,16-17). Det står også i 1. Johannes 2: ”Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige”. Jeg har snakket litt om synd før – å gjøre mot Guds vilje – fordi det får konsekvenser for mitt og ditt liv. Her sier Johannes at  selv om vi synder har vi en talsmann som er hos Gud, men som er på vår side. Fordi han har dødd for våre synder vil vi stå rettferdige og feilfrie framfor Gud (Ef. 1,4-5). Det er fantastisk! Andre navn som kan brukes om DHÅ er derfor også advokat eller rådgiver. Han er en som taler vår sak, som leder oss – gir oss veiledning og råd – og som samtidig hjelper oss når vi er i trøbbel.

Noe nytt jeg lærte på kurset var at Ånden har vært med gjennom hele bibelhistorien, og var en del av Guds plan akkurat som at Jesus skulle dø for oss på korset. Vi leser i 1. mosebok at DHÅ var med i skapelsen, og at han blåste liv i mennesket. Vi kan også lese flere steder i Gamle Testamentet at DHÅ fylte bestemte mennesker til bestemte tider for bestemte oppgaver. Det var altså slik i GT at bare noen mennesker var og ble fylt med DHÅ. Det ble også på den tiden forutsagt at Ånden skulle komme (Joel 3,1-2). Så gikk det omtrent 300 år, og så skjedde det noe som fikk fart på Ånden. Da Jesus kom til verden var DHÅ svært aktiv. Vi leser at både Maria og Elisabeth og flere ble fylt av DHÅ. I Lukas står det om døperen Johannes at han skal være fylt av Den Hellige Ånd helt fra mors liv. Det var noe viktig som skulle skje, Gud skulle komme ned på jorden som et menneske, og Jesus og de rundt han trengte kraft til det de nå skulle gjennom. I tillegg til at Jesus selv var fylt av Ånden, forteller han disiplene at de også skal få DHÅ: ”Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere” (Joh. 16,7). Jesus måtte altså dø for at du og jeg skal kunne bli fylt av Den Hellige Ånd. Og alt dette var en del av Guds plan for å gjenopprette relasjonen mellom Han og oss.

Det var på pinsedagen det skulle skje (vet du hvorfor vi feirer pinse?): Alle var samlet, står det i Apostlenes gjerninger (kapittel. 2): ”Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.  Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne.” Her ble det selvsagt skapt en del forvirring, og mange jøder ville vite hva dette var for noe. Da er det at Peter står fram, hever stemmen og taler om det Jesus har gjort for dem – Han som de naglet til korset. Med en helt ny kraft taler Peter til en stor folkemengde og ber dem om å vende ansiktet mot Gud, så de også vil få tilgivelse for sine synder og motta Den Hellige Ånds gaver (Denne talen må dere bare lese – det er kraftige saker det, Apg kap.2).

Gud har altså forutsagt at alle skal få Den Hellige Ånd, og på pinsedagen skjer det at alle der blir fylt, og med ny kraft og frimodighet går disiplene ut og forkynner det Jesus har gjort for oss, helt til døden tar dem. Jeg vil skrive mer om hva Den Hellige Ånd gjør og konkret hvordan du kan bli fylt og la deg lede av den. Men jeg lar dette være for denne gangen, og vil bare si til slutt at jeg fant det som manglet. Den Hellige Ånd fylte meg til randen denne helgen, og jeg føler meg ikke lenger tom. Guds Ånd, hans kraft er i meg og virker gjennom meg. Jeg gleder meg til å se hvor Han leder meg!

”Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er det frihet” (2. Kor 3,17).